Jeg sitter på terrassen i et hus i Lofoten og skuer utover havet. Stillhet, en og annen båt. Ser hurtigruta legge til i Stamsund. Pur idyll. Men jeg vet at det også er at annet bilde. I Svolvær og Leknes hvor det knapt er parkeringsplasser å oppdrive, på strendene hvor det flyter av søppel og hvor telt og bobiler fyller opp alt av friområder.
Vilt, vakkert - og forsøplet
En million turister strømmer til Lofoten i år. Det bor 25 000 mennesker i øyriket, fordelt på seks kommuner. I følge flere oppslag blant annet i NRK og Lofotposten, har vi fått detaljrik innføring i turismens avføring, bokstavelig talt. Lokalbefolkningen fortviler over villparkering, villcamping og, ja unnskyld uttrykket - villdriting. I følge Lofotposten mener Innovasjon Norge at vi er utsatt for "people pollution", Lofoten står i fare for å bli frastøtende også for turistene selv. Dersom vi ikke legger bedre til rette kan eventyret snart være over. Det er bred enighet i regionen om at manglende infrastruktur er hovedutfordringen. Manglende avfallshåndtering og toaletter er gjengangeren.
Not in my back yard
"De jævla turistene," er et utbrudd som titt og ofte høres i lokalmiljøene. Vi vil at de skal komme hit, men la meg slippe å ha dem innpå meg. Dette til tross for at vi gjennom storstilte kampanjer som viser fram vakre Lofoten, har sendt invitasjon til hele verden. Og gjestene kommer!
La turistene betale (enda mer)?
I likhet med fiskeriene er turisme blitt en industri som Lofoten profiterer på. Mange enkeltaktører, alt fra rorbuanlegg til event-byråer vet å høste av dette. Men infrastrukturen i bunnen rår de ikke over. Det blir litt som når private boligutbyggere får bygge ut store boligområder, mens kommunen glemmer at det må veier, barnehager og skoler til for at folks skal trives og for at mangel på det samme ikke skal føre med seg massive sosiale problemer.
Turistskatt, altså at turistene betaler en avgift for å være i Lofoten, vil gi bedre infrastruktur, hevdes det fra mange hold lokalt. Skulle bare mangle - det er jo de som er problemet! Men er ikke det som å kreve at kunden må betale for å komme inn i butikken for å få lov til å handle?
Se stort på det!
I Lofoten ser det ut til at effekten av manglende investeringer nå skyller innover de hvite strendene. Her ser det ut til å være seks kommuner, og ganske sikkert også en fylkeskommune og et statlig nivå som helt har "glemt" å bygge infrastruktur.
Hver av de seks kommunene har en forklaring: Den er for liten og har ikke råd til å bære kostnadene, som de ikke selv kan være sikker på å få igjen for. Enda verre er det at nabokommunen kan nyte fordel av det. Sånn er det i et lite øyrike hvor de to småbyene Leknes og Svolvær bruker energi på å krangle om tittelen "Lofotens hovedstad."
Hva med en smule ledelse og samarbeid, Lofoten?
"Vi er for få til å håndtere dette," sier de 25.000 innbyggerne. Så er det jo heller ikke hver enkelt innbygger sin oppgave å bygge industri. Det er heller ikke en oppgave alene for hver enkelt av de seks kommunene. Merkevaren Lofoten og turistene er en ressurs som må ledes og forvaltes langsiktig og klokt. Hva med å samarbeide på tvers av kommunegrensene, i samarbeid med næringslivsaktører og investorer? Man kan nemlig se turismen på to måter: som kostnad og en ulempe eller som investering for fremtidig avkastning. For hele Lofoten.
Alle fotos: Anders Botnmark